Korrosjon

Korrosjon er det generelle navnet på fenomenet oksidasjon av metaller, og kan oppstå på metaller når de kommer i kontakt med vann. Korrosjon er tæring på materialer ved kjemiske eller elektrokjemiske reaksjoner med omgivelsene. Begrepet brukes særlig i forbindelse med metaller og legeringer. Rust er et velkjent eksempel på korrosjon av stål, og irr er et eksempel på korrosjon av kobber.
I prinsippet innebærer korrosjon hos metaller at positive ioner overflyttes fra metallgitteret til andre plasser i omgivelsene, idet de siste termodynamisk sett er mer stabile.

Korrosjon kan opptre i med metaller, f.eks. jern, Fe, i tørr tilstand under nærvær av f.eks. oksygen i luft ifølge reaksjonen

3Fe + 2O2 = Fe3O4

Korrosjon er et stort problem spesielt for offshoreindustrien og det blir forsket utrolig mye på nye måter og forhindre dette.

Metaller korroderer med ulik effekt etter som hvor høyt oppe de er i spenningsrekka. De som står høyest korroderer fortest og de som står nederst korroderer saktest. For eksempel korroderer nesten aldri Titan som ligger nederst på spenningsrekka, mens jern som står høyere opp, korroderer mye fortere.
Det negative ved korrosjon er at det fører til at metaller mister sin hardhet og duktilitet (flytespenning). Videre kan stor korrosjon føre til sprekker og store groper, noe som naturlig nok kan føre til brudd i metaller og strukturer

Det finnes utrolig mange forskjellige typer korrosjon som feks -

- Generell korrosjon 

- Groptæring (punktkorrosjon)

- Spaltkorrosjon 

- Spenningskorrosjon

- Korrosjonsutmatting 

- Erosjonskorrosjon

- Galvanisk korrosjon 

Generell korrosjon 

Generell korrosjon er den mest vanlige typen korrosjon og blir gjenkjent ved at den gir en type korrosjon som er mer eller mindre jevnt fordelt over en eksponert overflate uten en spesiell lokalisering. Denne typen korrosjon er som regel lett og kontrollere og motvirke. 

Dette er veldig typisk både for jern og stål som er utendørs eller steder hvor det er lett at det kommer vann til.

For å motvirke dette er det viktig å

-Velge riktig materiale. 

-Hvis det er mulig, overflatebehandle materialet.  

-Tilsette en inhibitor, eller en katodisk form for beskyttelse.

Groptæring/pitting 

Pitting er en form for ekstremt sentrert korrosjon og blir  karakterisert ved små punktformede angrep. Kalles derfor også punktkorrosjon eller gropkorrosjon. Pitting er en vanlig korrosjonsform på stål og aluminium i nøytrale, kloridholdige elektrolytter, f.eks. sjøvann, og forklares ved at klorioner bevirker en lokal nedbrytning av oksidlaget som ellers dekker og beskytter metallet. Groptæring angriper for det meste passiverbare metaller, som syrefast stål, aluminium og titan, og selv om de bare er små hull kan det gjøre store ødeleggelser, og kan være veldig vanskelig å oppdage.

Spaltekorrosjon 

Spaltekorrosjon refererer til det lokaliserte angrepet ved eller umiddelbart i nærheten av et gap eller en kløft mellom to metalliske, eller et metallisk og et ikke metallisk materiale. Utenfor gapet eller uten gapet kan metallene være motstandsdyktige mot korrosjon, og fortsatt korrodere hvis de blir satt sammen.

Problemer med spaltekorrosjon er at de først og fremst forekommer i klorid-lagerløsninger i kombinasjon med en sprekk som er bred nok til å tillate gjennomtrengning av løsninger, men smal nok til å skape stillestående forhold.

Skaden forårsaket av spaltekorrosjon er normalt begrenset til ett metall ved lokalisert område i eller i nærheten av sammenføynings-flater.
Spaltekorrosjon kan ofte motvirkes ved å

• Eliminer sprekker i eksisterende overlappinger ved kontinuerlig sveising eller lodding
• Unngå å lage stillestående vilkår og sikre fullstendig drenering 
• Anvende faste, ikke-absorberende pakninger, som teflon.
• Bruk høyere legeringer for økt motstand mot spaltekorrosjon

Kilde: http://www.corrosionclinic.com/types_of_corrosion/crevice_corrosion.htm

Spenningskorrosjon

Spenningskorrosjon blir definert som sprekkdannelser som følge av statiske strekkspenninger og korrosjon. Strekkspenningene kan ofte skyldes ytre belastning, sentrifugalkrefter eller temperaturvariasjoner. Men kan også oppstå som følge av indre spenninger som kan skrive seg fra kaldbearbeiding, sveising eller varmebehandling.

Erosjonskorrosjon

Erosjonskorrosjon oppstår som regel når det oppstår bevegelse mellom metall og korrosjons-mediet. I ekstreme tilfeller kan for eksempel faste bestanddeler i en væske rive ut partikler fra sjølve metallet og gi plastisk deformasjon på metalloverflata, og metallet kan da bli enda mer aktivt. Resultatet er ofte grøfter eller groper med et mønster bestemt av strømretningen og lokale strømningsforhold. Spesielt utsatt for denne typen korrosjon er rør, pumper, dyser, ventiler osv.

Galvanisk korrosjon

Galvanisk korrosjon er korrosjon hvor anoden og katoden er på forskjellige steder. Korrosjonen oppfører seg ofte på en måte som virker ulogisk for folk flest, og det kan gi dramatiske effekter. Fordi galvanisk korrosjon kan opptre på et avgrenset område, kan skaden på dette stedet fort bli veldig stor.

Galvanisk korrosjon kan sammenlignes med et batteri, man kan i teorien bruke korrosjonen til å produsere strøm. Det betyr at forutsetningene for galvanisk korrosjon er de samme som forutsetningene for et galvanisk element: Vi må ha en anode og en katode, de må være i elektrisk kontakt, og de må stå i samme vannløsning. Galvanisk korrosjon kan skje når det er kontakt mellom to metaller av ulik edelhet.

Galvanisk korrosjon kan også brukes til å beskytte mot korrosjon. Fordi all korrosjon skjer på det mest uedle metallet, kan man bevisst feste på en bit uedelt metall. Denne blir en offeranode, som hindrer det edlere metallet vi vil beskytte i å korrodere.

For eksempel er sink et mindre edelt metall enn stål og blir ofte brukt som anodisk beskyttelse (en offeranode). Et godt og vanlig eksempel på galvanisk korrosjon er også messingdeler som er i kontakt med varmtvannsrør i et hus. Sinkanoder er også meget utbredt blant båtfolket.

Den vanligste form for korrosjon er rust, dvs. luftoksidasjon av jern. Reduksjonen av oksygen (O2 + 4 H+ + 4 e– → 2 H2O) skjer da ved katoden, mens jernet oksideres ved anoden (Fe → Fe2+ + 2 e–). Det trenger derfor ikke komme oksygen til det stedet hvor jernet korroderer. Forutsetningen er at anoden og katoden er i galvanisk kontakt med hverandre; det må være en metallisk ledning mellom metallene, og samtidig kontakt gjennom vann med oppløste ioner. Resultatet er at jernet kan korrodere på områder som er skjult, så som i sprekker, under belegg eller under bakken.

Kilder

http://www.corrosionclinic.com/types_of_corrosion/uniform_corrosion.htm

http://en.wikipedia.org/wiki/Pitting_corrosion

http://snl.no/korrosjon

Skofester

Arbeid

De siste ukene har jeg jobbet med å ferdigstille sko-fester til Innowalk Pro medium. Jeg hadde fått utdelt en arbeidstegning av det ferdige produktet, og skulle følge den. 

Utstyr

-Forskjellige typer skruer
-Skrujern til bits
-Slag skrutrekker
-Forskjellige bits
-Varmeapparat
-Drill
-Gjenge-bor
-Rødsprit
-Skiffy plastisk skiver
-Forskjellige muttere
-3mm umbraco nøkkel
-Dobbeltsidig teip
-Loctie 2701 og 243
-Forskjellige polyester bånd
-Kulelager
-delene til sko-festene
-kniv
-En form for klype-tang med hull i

Planlegging og utførelse

Denne gangen hadde jeg fått en arbeids tegning jeg fikk beskjed om at jeg skulle følge, og hvis det var noe jeg mente ikke passet så godt, skulle jeg spørre en av de andre på verkstedet for å se om det var noen bedre løsninger eller om det skulle være sånn, grunnet at det var en relativt ny tegning jeg hadde fått.

Jeg planla arbeidet mitt ved å studere tegningen nøye og finne fram alt av utstyr før jeg startet. Deretter spurte jeg om de tingene jeg ikke forstod i forhold til tegningen  før jeg startet arbeidet mitt.

Utførelse: Når man skal produsere opp såpass mange deler må man tenke på at det skal gå fortest mulig samtidig som at man er nøye. Det er da ofte lurt å lage opp så mange som mulig av en ting, og så en annen, før man starter å montere det opp, slik at man ikke må fra og tilbake og hente ting hele tiden.

Jeg startet med å telle opp 20 hovedplater av hvert bein, og monterte deretter opp støttene til beinet bakerst på platene. Disse skulle skrues inn med 7380 M5*16 skruer med 2701 låseveske fordi de ikke skal tas av igjen. Deretter monterte jeg på festene, som skal brukes til  feste sko-festene til skiene på Walkeren. Disse skruene skal det brukes Blå 243 låseveske på, som etter et stykke tid skal fungere som "smøring" for at skruene ikke skal skjære seg fast. Deretter skrudde jeg på en metallplate i bunnen uten å stramme til. Denne platen skal  holde sko-festene fast til skiene. Grunnet at disse skal løsnes før de settes på, skulle det ikke noen låseveske i der.
Da er jeg ferdig med basen til sko-festene og går videre til støttene og legg-bøylen. Der starter jeg med å gjøre i stand de 4 forskjellige reimene, ved å smelte hull i dem med varmeapparatet, slik at de passer en M6 skrue. Reimene er laget av Polyester.

Polyester Plast
De umettede polyestere er svært allsidig i form av formene som de brukes til. Polyesterharpikser kan formuleres til å være sprø og hard, sterk og fleksibel, eller myke og fleksible. I kombinasjon med
forsterkninger som glassfiber, tilbyr de fremragende styrke, høy styrke-til-vekt-forhold, kjemisk motstand, og andre gode mekaniske egenskaper. De to dominerende materiale i denne familie plast er polyetylen terphthalate (PET) og polybutylentereftalat (PBT). De termoplastiske polyestere er like i egenskaper til typene 6 og 6/6 nyloner, men har lavere vannabsorpsjon og bedre dimensjonsstabilitet enn nyloner.

I mens jeg holdt på, satte jeg i skruen og pynteskiven for at det skulle bli lettere for meg selv å senere skru fast reimene. 

Det neste jeg jorde var å lage ferdig det reimene skulle festes i. På de to bakerste festene ble det brukt små kulelager for at leddet problemfritt skulle kunne gå frem og tilbake. Da jeg banket disse inn var det viktig at jeg ikke skadet kulene på noen måte, noe som hadde gjort at det leddet ikke lenger ville ha gått så bra. Dette gjorde jeg ved å bruke en skrutrekker som jeg holdt opp ned og slo på med en plastikk hammer, slik at jeg bare traff den innerste metall-ringen på kulelageret.

Hva er et kulelager?

Et kulelager er maskindel mellom en aksel og et lagerhus som ved hjelp av kuler eller ruller opptar trykket og som pga. sin lette bevegelighet gir liten motstand mot roterende bevegelser.
Kulene er montert inn i en kuleholder som anbringes mellom en innerring som igjen er festet til akselen og en ytterring som er festet til lagerhuset. Begge ringene har nøyaktig forarbeidede kulebaner, de kalles kulelagerets slitedeler og er som regel av herdet stål. Ved større aksler og belastninger bruker man rullelager der kulene er erstattet av ruller. Ved sfæriske rullelagre er rullene tønneformet, ellers som en rett sylinder. Koniske rullelagre brukes når lageret skal oppta aksialtrykk (vannrett belastning) i tillegg til den loddrette belastningen på lageret (radialtrykk).
Både kulelager og rullelager trenger smøring, men har mindre smøreoljeforbruk enn glidelager og trenger mindre tilsyn. De har særlig liten igangsettingsmotstand og ellers en friksjonsmotstand som er halvparten eller mindre av friksjonsmotstanden i glidelagre.

Da jeg var ferdig med reimene, og festene, ble disse satt sammen etter som hvilket bein de skylle festes til. Jeg brukte da en slag-skrutrekkeren for å få strammet det skikkelig siden reimene er noe som beveger seg har skruene veldig lett for å løsne. Derfor brukte jeg da grønn låseveske, og strammet ordentlig til.

Grunnen til at jeg ikke satt festene fast på basen først var at dette ville gjort det utrolig mye vanskeligere for meg selv å få festet reimene. 

Til slutt laget jeg legg-bøylen, og festet alt sammen. En av de tingene jeg gjorde her var at jeg gjenget opp stagene for lakk, for at jeg lettere skulle kunne skru på plass skruene jeg brukte. Det jeg gjorde for hvert stag var at jeg tok gjenge-boret og dyppet det ned i rødsprit for å avkjøle og smøre mellom hver gang, siden rødsprit inneholder en liten del fett fungerer dette også til å smøre, samtidig som å kjøle ned boret. 

HMS

- Da jeg holdt på å smelte huller i reimene kjente jeg at det ikke luktet noe særlig godt og det kom en god del røyk av den smeltede plastikken. Jeg gikk da opp til André og spurte om dette egentlig var noen god ide å ikke ha ett avsug eller lignende imens man holdt på med plastikken. Forslaget mitt om et avsug eller lignende ble tatt godt i mot, og de skulle straks se om de fant en bedre løsning på problemet.

• Huske på å være forsiktig med å inhalere avgassene fra låsevesken som skrevet på forrige innlegg.
  
• Være forsiktig ved bruk av kniven.

• Alltid bruke vernesko

• Passe på fingrene ved bruk av varmeapparatet slik at man ikke brenner seg, og huske å slå det av etter seg.

• Alltid sette fast det man skal skru eller gjenge opp, slik at det ikke kommer ut av kontroll.

Opplæringsmål

• planlegge og utføre arbeidsoppdrag i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet og prosedyrer 
• montere mekaniske komponenter i tråd med tegninger, monteringsinstrukser, spesifikasjoner og standarder 
• Velge og bruke oljer og smøre- og festemateriell i tråd med spesifikasjoner og produktdatablader 
• vurdere gjennomførte arbeidsoppgaver i henhold til produkt- og kvalitetskrav og redegjøre for alternative løsninger knyttet til material- og metodevalg 
• velge og bruke håndverktøy og utstyr i tråd med arbeidsoppgaven 
• kontrollere og dokumentere at produktet er i samsvar med standarder og kundens kravspesifikasjoner 
• kontrollere og dokumentere at utført arbeid er i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet, prosedyrer og kvalitetssystem 
• registrere og rapportere avvik i systemet for helse, miljø og sikkerhet og foreslå korrigerende tiltak

Tilpassing av elektrobokser.

Jobben
Jeg skulle modifisere noen elektrobokser de nylig hadde tatt inn slik at de passet behovene til Innowalkene.

Utstyr

- Avbitertang

- Avmantling verktøy

- Nitetang

- Niter

- Kniv

- Krympestrømpe

- Loddebolt og tinn

- Skiftenøkkel

- fastnøkkel 20mm

- Butan brenner

- Loctie 2701(sterk)

- M4 mutter

- Krympehylser

- "sukkerbit" med 6 innganger på hver side

- skrutrekker

- "tapper" i forskjellige størrelser

Planlegging og fremgangsmåte

Denne gangen hadde vi ingen arbeidstegninger siden det var en relativ ny elektroboks, som hadde kommet inn med en del feil. Dette betydde at den måtte modifiseres, før den kunne brukes i Innowalken. Jeg ble derfor vist av en medarbeider hvordan det skulle gjøres og ble deretter vist  hvordan boksen skulle sitte, slik at jeg kunne klippe ledningene for best mulig lengde.  

Alt av utstyret ble funnet fram før jeg fikk fortalt at jeg skulle bytte om plassen på to ledninger og lodde dem fast, for så å isolere med en krympestrømpe. Jeg skulle også tilpasse to ledninger slik at de passet til den andre elektronikken i Walkeren og sette på en sukkerbit og et kontakt-hus. Til sist skulle jeg sette på en M4 mutter med låseveske og kutte av de resterende gjengene så de ikke stakk for langt ut. 

Jeg startet med å skru på loddestaven og sette den på ca 400 grader, siden jeg skulle bruke loddetinn. Loddetinn er en legering av metaller med lavt smeltepunkt, først og fremst tinn, bly og sølv. Loddetinn brukes ved lodding, og smelter ved under 350 grader celsius. Før jeg loddet, tok jeg vekk isoleringen og varmet opp den gamle loddingen slik at ledningene til spasme-kontrollen splittet seg fra hverandre. Jeg skar så av to biter med krympestrømpe før jeg loddet det jeg skulle sammen og krympet krympet strømpen ved å holde en lighter under til den var riktig størrelse. Dette gjorde jeg for å isolere slik at der ikke skulle komme en kortslutting.

Deretter  kuttet jeg til ledningene slik at de passet Innowalken. Ledningen på toppen, ble klippet til  litt over der den skulle, for så og skyve den litt ned i boksen i tilfelle feilniting. Så ble ledningen avisolert og snoren og den røde kabelen ble fjernet grunnet av vi ikke trenger dem. Deretter avisolere jeg toppene på de resterende kablene og satte på krympestrømpen og så nitene. Da jeg ble ferdig med det,  satt jeg på kontakthuset med kablene i den fargekoden jeg hadde blitt fortalt.

Neste ledning ble gjort på nesten samme måte, bortsett fra at jeg satte på en annen type endre, som skulle brukes i en sukkerbit som skulle kople elektroboksen og motoren sammen. hele denne ledningen hadde et "gitter" av stål rundt seg for å mest mulig eliminere den elektromagnetiske støyen den skaper for å ikke forstyrre andre komponenter rundt seg.  Dette gitteret skulle også holdes sammen av en krympestrømpe for at det skulle holdes på plass og se best mulig ut. 

Til sist skulle jeg sette på en M4 mutter på bunnen av boksen med med låseveske(loctie 2701), og kutte av de resterende gjengene så de ikke stakk for langt ut. 

Deretter pakket jeg boksen sammen og jorde dette til jeg ikke hadde flere bokser. 

HMS

- Vernesko

- Sitte riktig og finne seg en god og oversiktlig plass

- Viktig å koble riktig å isolere hele veien for barnas sikkerhet

- Være forsiktig når man lodder, og alltid legge bolten på plass og huske å skru av etter seg.

- Passe på å ikke inhalere dampene til låsevesken i og med at den inneholder giftige stoffer som  kumenhydrokperoskid og isopropylbenzen. Dette kan du lese mer om her. 

 https://www.festo.com/net/SupportPortal/Files/145977/S_Loctite%202701_NO.pdf 

Lodding 

- Lodding, sammenføyning av metalliske deler ved hjelp av et tilsettmateriale (loddemetall) som har lavere smeltepunkt enn delene (grunnmaterialet) som skal sammenføyes. Delene som er plassert i innbyrdes riktig stilling, oppvarmes til loddemetallet smelter og trenger inn i fugen mellom delene uten at grunnmaterialet smelter. Tilsettmaterialet må fukte fugeflatene og hefte til disse etter nedkjøling og størkning. Man skiller mellom hardlodding, myklodding (bløtlodding) og sveiselodding.

Kilde: http://snl.no/lodding

Krympestrømper

-Krympeslange er en mekanisk utvidet ekstrudert plastrør vanligvis laget av nylon eller polyolefin , som krymper sin diameter ved oppvarming til mellom en halv og en sjettedel av diameter. Varme krympe slange er produsert i en rekke varianter og kjemiske makeups med den nøyaktige sammensetningen av hver type være avhengig av det tiltenkte formålet . Fra mikroskopisk nær - tynnvegget slange til stiv , tung - veggrør har hver type nøyaktige utformingen og kjemiske tilsetninger som gjør den egnet for å møte enhver av et bredt utvalg av miljømessige krav. Krympeslange er rangert med sin ekspansjon ratio, en sammenligning av forskjeller i ekspansjon og utvinningsgrad. Heat krympe brukes til å isolere ledninger , som gir slitestyrke og miljøvern for strandet og solid tråd dirigenter , tilkoblinger , skjøter og terminaler i elektroteknikk. Den kan også bli brukt til å reparere i isolasjonen på ledningene eller å pakke dem sammen , for å beskytte ledninger eller smådeler fra svak mekanisk påkjenning , og for å skape kabelinnføringsplater tetninger , gir værbeskyttelse for beskyttelse.

Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Heat-shrink_tubing

Loctie 2701

Loctite 2701 er et Gjengelåsemiddel med høy styrke, særlig beregnet på krombelagte flater

Tekniske data:
Maks. gjengestørrelse: Opptil M20
Styrke: Høy
Løsrivningsmoment M10-bolter: 38Nm
Driftstemperaturområde: -55 °C - +150 °C
Pakningsstørrelser: 10 ml, 50 ml, 250 ml

Kilde:http://www.loctite.no/cps/rde/xchg/SID-1A7659C1-08C62353/henkel_non/hs.xsl/full-product-list-loctite-3912.htm?countryCode=no&BU=industrial&parentredDotUID=productfinder&redDotUID=000001FMR6 

Resultat

De på jobben var klar over at boksene var feil på, og har nå fått fikset det slik at de blir riktig til neste bestilling. 

Jeg ble til slutt ferdig med 20+ Elektrobokser etter 6 dagers jobbing. 

Opplæringsmål jeg har vært inne om.

planlegge og utføre arbeidsoppdrag i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet og prosedyrer

montere mekaniske komponenter i tråd med monteringsinstrukser, spesifikasjoner og standarder

velge og bruke håndverktøy og utstyr i tråd med arbeidsoppgaven

Retningslinjer:

-Alt som legges ut skal først godkjennes av fagansvarlig/fadder.
-Ikke skriv noe som er negativt om bedriften/personer.
-Alle bildene fra bedriften skal godkjennes av fagansvarlig/fadder.
-Ikke skriv detaljer om prosessen/ produksjonen.
-Skriv i et normalt språk.
-Beskriv hva som planlegges å gjøre den aktuelle dagen, gjennomføringen og vurderingen om arbeidet.
-Se sammenhengen mellom det du gjør og lærerplanen i faget. (vg3)
-Beskriv krav til verneutstyr på den aktuelle jobben.
-Forklar eventuelle andre HMS-tiltak.

Bedriftsbesøk

Bedriftsbesøk

Hei ! Fredag den 30. august, var vi ute med minibussen til Hans Ole for å finne ut litt mer om bedriftene til de andre i klassen. Vi rakk dessverre ikke innom alle bedriftene, men vi ble lovet å dra innom å besøke de en annen dag.

Eramet

Det første besøket gikk til Eramet(ENP) på Herøya, der vi møtte Øystein Åslund som fortalte litt om hva bedriften hovedsaklig driver på med.  

Åslund fortalte først og fremst om de to legeringene de lager og hva de lager det av. Deretter snakket han om hvordan produksjonen foregår, hvor godt renseanleggene deres fungerer, krav til dem og hvor mye strøm anleggene bruker, som overraskende nok er nesten like mye som hele Porsgrunn by tilsammen. Etter en liten prat der kjører vi en liter runde rundt på Herøya, før vi kjørte videre for å se på Agility Group Langesund

Agility Group  

Etter besøket på Eramet og tok vi turen til langesund for å besøke Agility group, der Hans Ole fortalte litt om offshore løsningene de lager. Vi fikk dessverre ikke kommet inn og sett, så derfor hoppet vi inn i minibussen og kjørte videre til Made for movement sin bedrift på Rødmyrlia.

Made For Movement 
På Rødmyrlia fikk vi en omvisning rundt i bedriften der vi fikk se på at både Inowalkeren og NF-walkeren ble jobbet med og satt sammen. Målet med walkerene, er å hjelpe barn og voksne som har en form for funksjonshemning til å hjelpe dem med å kunne få kommet seg opp på beina å få beveget seg igjen. Made for Movement produserer stoler til hele verden og omsatte i 2011 for 67 millioner kroner.



Bandak

Etter en 3 kvarters tid i bussen, var vi endelig framme i lunde der vi ble servert is og pølser før vi fikk en stor rundtur gjennom hele bedriften, der Svein Gunnar Liestøl forklarte litt på veien rundt, om alle produktene som blir laget der fra ting skal til oljeindustrien og til ting som skal brukes i raketter.  

Presentasjon av meg selv

Jeg heter Anders Lyholm Limi og er født og oppvokst på Limi i Skien. Jeg søkte Tekniske og Allmenne Fag på Porsgrunn videregående skole, fordi jeg ønsket å ha muligheten for en grunnutdannelse der jeg både kan oppnå praktisk og studierettet kompetanse.  

I fritiden min har jeg forskjellige interesser som jeg driver med. Jeg er glad i både skate og stå på snowboard. I perioder driver jeg med fotografering og tegning. Jeg har spillet piano og gitar noen år, og jeg trener nå aktivt på Elixia. .Vennene mine har en stor plass i livet mitt og jeg liker veldig godt å være sammen med dem på fritiden. Etter at jeg fikk Lett-Mc lappen har mye av fritiden min blitt brukt på og rundt motorsykkelen min. 

Jeg starter nå snart som industrimekaniker hos Made For Movement på Rødmyrlia og gleder meg virkelig til å se hvordan det er, etter alt det positive jeg har hørt om både plassen og menneskene. Jeg ser derfor fram til fire, forhåpentligvis gode og læringsrike år.